©brittarnhild

Vi sitter i bilen mange timer hver dag nå, men døgnet er langt, og er fullt av opplevelser. Umulig å skrive om alt her, men jeg har jo ei fysisk dagbok også, og der får jeg med meg det meste, eller? I alle fall mer enn her.

,Vi er i Sundsvall i kveld og sånn som det ser ut nå, kjører vi hjem i morgen. Det er så rart med det, når nesene vendes hjemover kommer lengselen, og skjønt vi hadde planer om å være litt til i Sverige ble det til at vi ombestemte oss i løpet av kveldens middag. Nå vil vi hjem.

For mange år siden v ar jeg på tur med staben på bispedømmekontoret i Nidaros til Härnösand, som er bispesetet for Härnösand Stift. Stiftsadministrasjonen her var vertskap, og tok oss blant annet med på en utflukt for å bese deres “stolthet”, Sveriges lengste hengebru, Högakusten broen.

I dag passerte jeg den på nytt, denne gang sammen med Terje, og like imponerende er den i dag.

Jeg var ikke helt fornøyd med restauranten vi spiste på i går kveld, og sendte ei melding til svigersønn Kristian om han kunne sjekke ut restaurantene i Sundsvall og anbefale en for oss. Det tok ikke lang tid før vi fikk svar, han mente at Basta Urban Italian ville passe oss godt. Vi fulgte rådet og jammen hadde han fullstendig rett. Risotto med asparges på meg, kylling for Terje, og siden det er siste kvelden for denne ferien (det er ikke lenge til neste), delte vi ei flaske hvitvin.

Vi var i Italiahimmelen!

Sundsvall er forresten også en by som fortjener et nærmere bekjentskap. Det får bli en annen gang.