Monthly Archives: November 2025

Aa stå opp om morgenen og male bokstaver

Leave a reply

©brittarnhild

Jeg har akkurat kommet hjem fra en tur i en mørk, vintervakker by. Jeg har nemlig vært på utstillingsåpning på Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, med vevde tepper av Synnøve Anker Aurdal. Magisk i byen denne vinterkvelden, og en annen type magi inne i museet med de vevde teppene.

Jeg skal ikke si så mye om utstillingen, annet enn at jeg som vanlig når jeg ser på kunst får en sånn kriblende inspirasjonsfølelse som fyller meg og som blir sittende i meg lenge. Noen ganger dager, andre ganger både måneder og år.

Teppene som vises på denne samlingen er fra museets egen samling, og jeg bet meg først og fremst merke i dette, vevd i sterke, varme, brennende rødfarger fylt med bokstaver. Ikke helt lett å lese alle bokstavene, men jeg mener at det i de tre feltene øverst står “er ikke dette lykke”, så er det et stort felt på midten som jeg ikke klarer å tolke, ikke en gang om det er bokstaver, jo, det er nok bokstaver, men hvilke??????? Og så kommer det nederste feltet, som jeg tolker som bunnen av et hjerte, og her er bokstavene svært tydelige – “aa stå opp om morgenen og male bokstaver”.

Ja, nemlig, lykken er virkelig å få lov til å stå opp hver morgen, og “male bokstaver”, å leve liv, å sette spor, å drømme, å skape.

I begynnelsen var Ordet. Og Ordet var Gud, og Ordet var hos Gud! Kanskje ikke kunstnerens hensikt denne tolkningen, men det er jo kunstens vesen, å tolke livet.

Godt å komme hjem etter en sånn rik opplevelse. Godt å komme inn til fyr på peisen, ei kanne rykende te og ferske julekaker kjøpt på julemesse i formiddag. Godt å vite at i helga skal jeg på billedvevkurs. Kanskje kan jeg ta med meg bokstaver dit?

Til to små prinsesser

Leave a reply

©brittarnhild

Hver torsdag ettermiddag er jeg, Vida 5 og Eline 2 på øvelse med barnekoret Komba-ja i Kolstad kirke. I lekekroken der har jentene funnet et pannebånd formet som en prinsessekrone som de har forelsket seg i. Sist torsdag lånte jeg med meg pannebåndet hjem (jada, jeg skal levere det tilbake) for å bruke det som mal, og snart er fire nye pannebånd klare, som skal pakkes inn og legges under juletreet til de to små prinsessene. Morsomme å strikke, og restegarnlageret minker (saaakte)

Å strikke av restegarn har på en måte blitt “min greie” de siste årene. Jeg er veldig dårlig på å kaste noe som helst, i alle fall ikke garn, uansett hvor lite som er igjen når jeg er ferdig med et prosjekt. Det blir helt sikkert mange innlegg om det her på bloggen etter hvert. Til pannebåndene trengte jeg litt større garnnøster, noe jeg også har mer enn nok av. Er snart ferdig med fire pannebånd nå, og da er det raskt over til neste “restegarnsprosjekt”

Det ligger et par innlegg under den kategorien som jeg fikk ført over fra en ev typepad-bloggene mine som forsvant da Typepad stengte ned. I starten brukte jeg kategorien/hashtaggen “52 uker med restegarn”, og hadde virkelig seriøse planer om å dele et restegarnsprosjekt hver uke i 52 uker. Så kom fars dødsfall og begravelse, så mors dødsfall og begravelse, så tømming av leilighet og alt som hører med, så den gang rant prosjektet ut i sanden rett og slett. Så nå har jeg omdøpt kategorien til “restegarnstrikk”, og vil legge ut innlegg her litt sånn nå og da.

En helt spesiell Mariasølje

Leave a reply

©brittarnhild

Jeg fikk for noen uker siden en helt spesiell sølje, en sørsamisk Mariasølje, eller Mariamalja. Søljen, som er smidd i sølv av Doris og Sven-Åke Risfjell i Vilhelmina i Sverige, er en kopi av en sølje som ble funnet i Fatmomakke nord i Sverige under en utgraving i 1981. Maljan ble funnet på 30 cms dyp i urørt jord, i utkanten av kirkegården i den lille bygda, og alt tyder på at den har ligget der svært lenge.

Jeg kopierer fra et informasjonsskriv av funnet fra Västerbottens museum:

“Fyndet i Fatmomakke påminner om den så kallade Maria-maljan, en symbol för Jesu mor, som finns i varierande utföranden. Maria-maljan består av ett gotisk M och är ofta försedd med en krona och därtill en löst hängande berlock som påminner om bokstaven A. Tolkningen av bokstäverna har i vissa sammanhang varit Ave Maria (var hälsad Maria) men en annan tolkning som finns är at A skulle kunna stå för Anna, Marias mor.“

Gaven, som jeg fikk fra Saemien Åålmege, sørsamisk menighet, som takk for arbeidet jeg har gjort for dem gjennom nesten 20 år (mens jeg jobbet som rådgiver for Nidaros biskop og bispedømmeråd), er noe av det vakreste jeg kunne fått. Ikke kunne de vite om min helt spesielle interesse for Maria, Jesu mor, ikke kunne de vite hvor mye hun betyr for meg, ikke kunne de vite at jeg har skrevet et “Mariaevangelium” (Kanskje deler jeg det med dere her en dag…….), ikke kunne de vite om min interesse for Anna, Marias mor heller. Jeg bærer sjelden sølje, og denne er altfor fin til å ligge bortgjemt i en skuff, så jeg bestemte meg for å veve et “dronningteppe” til å feste søljen på, og så henge den på veggen over arbeidsbordet mitt.

Ei helt enkel papp-plate med små hakk i begge ender ble veven, himmelblått lingarn ble selve teppet, og i mitt utømmelig lager av hobbysaker fant jeg noen enkle filtengler jeg en eller annen gang har laget med ei barnegruppe. Noen av dem hang i sølvtråder.

Nå ble trådene klippet av på et par av englene, og fikk bli med inn i dronningteppet.

Jeg fikk overlevert søljen under en middag og i løpet av kvelden fikk jeg blant annet fortalt at en stor Mariamalje, maken til min lille sølje, henger i Stora kyrkan i Östersund. Vi skulle til Östersund rett etterpå, og da fikk jeg sett den…….det har jeg skrevet om her.

Så kom den med brask og bram, vinteren

Leave a reply

Vi hadde mild, god høst lenge. Mye lengre enn vanlig. Men nå når vinteren først kommer, er det liksom ikke måte på. Det snør og det snør, så snør det litt til, og enda litt til og så bare fortsetter det. I dag har det dessuten vært regn og sludd og vind, men nå snør det tett igjen. Vakker julestemning ute, og time på time med snømåking (for Terje), biler som ikke kommer seg opp bakken foran huset vårt, jeg som ikke liker å gå på sånne snøfylte veier, “er det glatt her mon tro” og som har mest lyst til å gå i hi. Eller i alle fall bare sitte inne med bøker og musikk og kreative sysler og varm sjokolade og fyr på peisen.

Men fullt så ille er det da heldigvis ikke. Klart jeg skal ut å gå også det neste halvåret, jeg nyter skjønnheten jeg ser ut gjennom vinduet her jeg sitter, og…….vi skal to uker til Tenerife i januar, jeg gode piggsko og hvem vet, det kan jo bli en skitur eller flere denne vinteren også.

Men drivhuset har jeg lukket for vinteren. Alt som trenger et frostfritt sted å overvintre er flyttet inn i blomsterverkstedet mitt i kjelleren. Jeg hadde en liten time der nede i ettermiddag, og tok blant annet bildet du ser her. Blomsterverkstedet er et ganske lite rom i kjelleren, som en periode ble brukt som ett av to små soverom for et av barna. Så ble det etter hvert et slags lagerrom som jeg klarte å rydde for et par år siden sånn at jeg kunne ta det i bruk til plantene mine om vinteren. Litt mer enn bare oppbevaring. Her lager jeg dekorasjoner med barnebarna før jul, her “styler” jeg og tar bilder, her koser jeg meg.

For øyeblikket er det ganske overfylt der nede. Det blir flere og flere planter som skal overvintre for hvert år. Dessuten står det stabler med kasser der nå, etter at vi tømte mor og fars leilighet i løpet av sommeren. De kassene skal jeg rydde i, men det kommer til å ta tid…….

Men et gammelt skatoll er “reservert” til å lage litt hygge, til å kunne ta bilder, til å fylle livet mitt med innendørs vinterglede.

Bildet på veggen bak plantene har jeg arvet fra mor og far, som igjen arvet det fra mormor og morfar. Det er malt av den norske kunstneren Kalla Skrøvseth (1913 – 1997), fra Surnadal)

Snart kommer jentene

Leave a reply

Vi er heldige som har alle fire barnebarna våre (alder 2 – 10 år) boende nært oss. De to eldste i gangavstand, de to yngste nesten i gangavstand de også. Og enda heldigere som får være sammen med dem ofte. I morgen kommer Vida 5 og Eline 2 og skal overnatte til søndag. De skal overnatte neste helg også, og jeg har funnet ut at det er tid for å starte bestemoropplæringen av femåringen. Ikke strikking og hekling i første omgang, som jeg lærte av min mormor og min bestemor, men litt veving. Så nå har jeg vært dypt inne i skapet på barnerommet og funnet fram en av de gamle barne-vevene, jeg har samlet litt restegarn, blant annet i Vidas yndlingsfarger, rosa og gult, og jeg har også funnet fram en liten “lær å sy”- leke i tre som Eline kan få leke med (du ser den midt i kurva, halvveis under veven.

Så kan du også se på bildet hva jeg strikker på i dag; prinsessekrone-pannebånd. Det rosa pannebåndet tilhører kirka vår, den ligger i lekekroken, og nesten hver gang vi er på korøvelse i kirka, er ei eller begge jentene borte og finner det. I går lånte jeg det med meg hjem etter korøvelsen (jada, jeg skal levere det tilbake) og er nå i full gang med å strikke så jentene kan få egne. Bruker restegarn/garn fra lageret her også, så klart (akkurat som i vottene jeg viste dere i går og som i garnet til vevingen. Planen er å strikke et par pannebånd til hver av dem til jul, så de skal gjemmes vekk i helga. I steder skal jeg også jobbe med en bitteliten, helt spesiell vevnad. Har i alle fall planer om det, skal gå på letejakt etter en spesiell tråd i kveld, og hvis prosjektet blir vellykket, kommer jeg sikkert til å dele det her i bloggen…….en dag.

Alle disse trådendene…….

Leave a reply

Når jeg har strikket i mange år, ja, nesten hele livet faktisk, blir det unektelig mye restegarn. En ting er alle de små og litt større nøstene som jeg kan strikke fargerike plagg av, men hva med alle trådendene som blir igjen etter at jeg fester tråder? De kan jo komme til nytte en dag, jeg kan jo ikke bare kaste dem – har jeg tenkt i mange år, og samler dem på norgesglass. Har brukt endel underveis, som fyll i julekuler og leker, men sitter likevel her med flere fulle 2-litersglass.

Så fikk jeg en god ide her på vårparten. Jeg kunne karde de opp og så nålefilte de fast på strikket bakgrunn. Lekte meg litt med det i vår, og har tatt det fram igjen nå. Strikket et par votter jeg ville “male” med ull, men lagde først en liten prøvelapp og malte noen små blomster på den.

Hver vott fikk dessuten hver sin lille blomst inne i hånden.

Og så var jeg klar til å ta fatt på selve “maleriet”. Nålefiltet blomstene først, broderte kjedesting som stilker og små enkle sting som et slags gress de vokste opp fra. Synes det ble veldig fint jeg, så dette vil jeg gjøre mer av. (og har masse ideer)

Om julens tradisjoner

Leave a reply

Jeg har vært pensjonist i 5 1/2 år nå. Brå slutt egentlig. Den var planlagt men kom akkurat samtidig med pandemien, så fra en svært aktiv arbeidshverdag ble jeg plutselig sittende hjemme i atelieret mitt. Nå traff jo pandemien alle da, og jeg klager ikke, jeg hadde mye å holde på med, og har få negative minner fra pandemiårene. Kan ikke si jeg har savnet jobben heller, ikke sånn på alvor i hvert fall. Skulle gjerne hatt mer kontakt med kollegaene, skulle gjerne hatt noen av alle reisene jeg fikk våre med på…….og så savner jeg nok det å komme ut og møte folk og menigheter, og ikke minst – holde foredrag.

Det er nok ingen tvil om at jeg er min fars datter. Far elsket å stå foran forsamlinger, både i alvor og skjemt, og det er nok noe der jeg liker også. Veldig godt.

Og heldigvis, rett som det er får jeg mulighet til å gjøre nettopp dette som jeg liker så godt, holde foredrag om ting jeg liker, ting som er viktige for meg, ting jeg kan. I dag har jeg vært på onsdagstreff i kirka mi, Kolstad kirke, og snakket om jul og juletradisjoner (Terje og jeg går fast på onsdaiskafeen der, og minst en gang i året er det jeg som er “gjest” og har foredrag om et eller annet tema – fastetid, advent, julekrybber, hagen min, og i dag altså , jul og juletradisjoner)

Så ringer telefonen innimellom, eller jeg får en epost, fra menigheter og andre, ja en gang fikk jeg faktisk en melding på Instagram fra ei dansk dame i Dordogne i Frankrike som lurte på om jeg kunne komme dit og undervise på et ukelangt strikkeretreat. Klart jeg kunne!

Soppsanking i eventyrskogen

Leave a reply

Jeg var litt spent da det lysnet i dag tidlig og jeg kikket ut på tett, våt tåke. Mon tro om det ville bli tur i dag? Men joda, venninne Inger var optimistisk, klart vi skal på tur. Inger er dyktig på soppsanking, jeg har mange ganger spist hennes nydelige sopp-pai, og har spurt flere ganger om ikke hun kan ta meg med på tur og lære meg litt. Jeg plukket sopp med naturfaglæreren på lærerskolen (og har glemt alt fra den gang) og vi plukker kantareller på hytta, og det er i grunnen alt jeg kan om soppsanking, men jeg har veldig lyst til å lære, så derfor disse spørsmålene til Inger. Joda, Inger ville gjerne ta meg med på soppsanking hun, men hvordan skulle hun få til det når jeg kom til å være på farten hele høsten. Så vi må nok vente til neste år, konkluderte vi med.

Men så har jo denne høsten vært helt fantastisk. Egentlig litt for fantastisk for et godt sopp-år, det har vært for tørt. Men frosten har enda ikke kommet, det har derimot fuktigheten, og med vinteren rett rundt hjørnet ble det endelig en siste mulighet i dag.

Først var jeg sikker på at traktkantarell, nei, det kom jeg aldri til å klare å finne på egen hånd. Inger pekte ut noen for meg, men de var nesten umulig å se der det gjemte seg under våte bjørkeblader. Men så med ett var de der, og så snart øynene fikk innstilt seg på de små, brune soppene, dukket de opp over alt.

Jeg måtte forresten løfte blikket litt også. Skogen var så vakker. Og så stille.

Etter en times tid var vi våte på beina, fornøyde med fangsten og lysten på noe varmt å drikke og noe søtt å spise. Da var Lavollen det rette stedet.

God tid til god prat ble det også. Takk for turen INger.

Minnedager, gode og vonde

Leave a reply

©brittarnhild

Minnedagen for første verdenskrig er 11.september, eller ofte den nærmeste søndagen. Det var et innslag fra Storbrittania på på Dagsrevyen i dag, om markeringen der.

Jeg var i London for 10 år siden da de, for å markere starten av krigen, var i ferd med å sette ut 888.246 keramikkvalmuer til minne om de nesten en million som døde under 1.verdenskrig

Det så ut som Tower of London blødde, med blodrøde valmuer som flommet ut gjennom “åpne sår” og la seg som et teppe på marken utenfor.

I dag markeres også Krystallnatten, natten da Hitlers Tyskland intensiverte jakten på jødene.

Sorgen og gleden de vandrer i hope, er et salmesitat jeg ofte bruker. Tidligere kriger og dagens kriger følger oss i hverdagen, og “vi skal aldri glemme”. Samtidig har vi her i vårt hus feiret farsdag med barn og barnebarn, middag og kaffe, lek og moro, fotball på TV, utkleding, gjemsel, fotballspill og jeg vet ikke hva. Jeg var flink i dag og husket å ta mange bilder midt i “kaoset”, og har fått lov til å dele dette, hvor storesøster Vida, i kjole og hatt funnet på loftet, har lesestund for lillesøster Vida og ei rad med dukker.

Minnedager er viktige. Både de som hjelper oss å aldri glemme urett, men også gledesdagene. Som det å ha mulighet til å feire farsdag for verdens beste mann, pappa og bestefar for (nesten) hele flokken vår.

Tarothagen i Toscana

1 Reply

I går skrev jeg om ei av bøkene jeg leser for tiden, om Niki de Saint Phalle. I oktober besøkte vi hennes Tarot-hage i Toscana, jeg tok mengder med bilder og vil dele noen av dem her.

Tarothagen, eller Il Giardino dei Tarocchi som den heter, ligger rundt 10 mil nordvest for Roma. Den er åpen hele sommeren, men er stengt om vinteren. Vi var heldige og kom dit den aller siste åpningsdagen i år.

Jeg kan ingen ting om tarot, men elsker farger, så det å vandre rundt her var som å vandre rundt i en drøm.

Jeg har ikke kommet så veldig langt i Saint Phalles biografi, men langt nok til å vite at hun levde et ganske så annerledes liv enn meg (og da må det jo sies at jeg lever et ganske så tradisjonelt liv, ikke akkurat kjedelig, langt ifra, men jeg tenker nok av og til at jeg godt kunne levd litt mer ukonvensjonelt, vært litt mer modig. Kanskje er det ikke for sent enda, hahaha).

Mens Niki de Saint Phalle formet hagen, bodde hun flere år midt inne i den, i et hus formet som en av skulpturene. Kunne du tenke deg å sove i et sånt soverom?

Eller laget mat på et sånt kjøkken?

Vel, nei, ikke jeg heller.

Men her er det jammen mye å se på.