©brittarnhild

Med tanke på klimautfordringene verden står ovenfor er det slett ikke bra med denne milde høsten vi opplever nå. Hørte akkurat på nyhetene at her i Trøndelag har vi den varmeste høsten som er målt siden målingene startet for 124 år siden. Som gode borgere flest prøver jeg å gjøre min innsats for klima og miljø (selv om jeg hele tiden kunne gjort mer, sikkert mye mer) men når situasjonen først er som den er, er det fint å nyte mildværet. Uten ekstra varme er det fortsatt godt å være i drivhuset. Nesten sommertemperaturer når sola varmer, godt over frysepunktet resten av døgnet. Jeg var på Plantasjen i går for a kjøpe svibler til advents- og juletiden, og falt for fristelsen til diverse andre innkjøp også. Blant annet denne alpefiolen som stod så ensom blant mange andre planter.  Da vi var i Italia i oktober så jeg vakre alpefioler over alt ute i naturen. De vokser vilt der, og er utrolig vakre der de vifter med sine rosa blomster nede ved bakken.

Legenden sier at Kong Salomon bar en krone prydet med alpefiolblomster, eller cyclamen som den også kalles, og etter hans død bøyde blomstene seg i sorg. Med sine blomster som bøyer hodet, og sine hjerteformede blader er de også et symbol på Marias sorg etter Jesu død.

  Nå skal min “mariafiol” (jeg har akkurat døpt den om til det) få stå i drivhuset til frosten kommer, og så få flytte inn i blomsterverkstedet i kjelleren.

Det var 70% avslag på blomsterløker på Plantasjen. Det var ikke så mye de hadde igjen, men noen pakker med ulike narsisser fikk jeg da kjøpt, og plantet ned i et par av bedene våre i dag. På bildet ser du også en pose tulipaner fra Amsterdam. Våre amerikanske venner Jane og Lanny, som nettopp har vært her på besøk, mellomlandet på Schiphol på vei hit, og hadde med “Rembrandt-løker” til Akeleiehagen (hagen vår) De fikk også endelig komme i jorda i dag.

Og det fikk alle blomsterløkene jeg tar vare på fra år til år også. Georgineknollene ble gravd opp og overvintrer nå i kjelleren, tulipanløker og diverse andre ble gravd ned.

Hvis vi nå får en god vinter skal det jammen bli litt av en fargerik vår i Akeleiehagen. Jeg våger ikke helt å tro at det skal gå bra. Vinteren for to år siden tok knekken på alle løkene vi hadde i denne plantekasse. Da var det regn og dyp frost om hverandre så hele kassen ble full av is i månedsvis. I fjor bestilte jeg et “tak” til kassen, Terje snekret, og vi lot det ligge på gjennom vinteren, og alle løkene overlevde. Om det var taket eller en bedre vinter vet jeg ikke, men taket står klart og skal få komme på i år også.

©brittarnhild

Starter med det siste bildet jeg har tatt i dag først her jeg, det var så koselig å tenne lys i drivhuset da mørket falt på. Drivhuset har levd sitt eget liv i mange uker nå. Først var vi i Sverige et par uker helt i starten av september (hvor jeg blant annet undervist på strikkeretreat). Så hadde vi noen dager hjemme, hvor vi brukte all ledig tid til å klargjøre hagen til vinteren (kom ikke helt i mål). Så drog vi 3 1/2 uke til Italia. Så fikk vi et par dager hjemme til utpakking og forberedelser til vennebesøk fra California. Så har vi vært travelt opptatt med både det ene og det andre sammen med Jane og Lanny, blant annet en tur over grensen, til Østersund. ……

…….og så er vi endelig hjemme, bare vi to med nesten ingen avtaler på kalenderen. Heldig for oss så er været kjempefint. Det var noen frostnetter mens vi var på reise, så alt av blomster i hagen er visnet, men i dag var det 12 grader og sol. Kan ikke klage på det i november.

Før vi reiste til Italia fikk jeg satt en god del løker ned i potter som nå står inne i drivhuset. erantus, iris og ulike tulipaner. Tanken er at de skal blomstre tidlig til våren, lenge før tulipaner og andre løkplanter blomster ute. Har gjort dette mange ganger tidligere, og det bruker å funke.  Rakk aldri å rydde ordentlig her inne, så det har jeg brukt mesteparten av hagetimene på i dag. Mens Terje har jobbet ute, blant annet med å beskjære og knytte opp bærbuskene. Vi har ikke rukket å sette ned løkene som skal være ute enda, men heldigvis sier værmeldingen at det milde været skal fortsette, så jeg krysser fingre. Fikk blant annet en pose tulipanløker fra Jane og Lanny da de kom. De hadde mellomlandet i Amsterdam, og der er det jo tulipanløker over alt. Og så er det alle løkene jeg tar opp om våren, etter at blomstringen er over, og setter ned igjen på høsten. De burde så absolutt vært satt ned for flere uker siden, men jeg krysser fingre for at det ikke er for seint.

Hadde både formiddagskaffe og lunsj (litt yoghurt) i drivhuset i dag, og da ryddingen var ferdig, og det enda var ei stund til middag, ble det tid til litt frukt og litt lesing også.

Gleder meg til mer hagetid i morgen. Kjennes jo ut som en skikkelig bonus å få sånne der i november…….da blir jo ikke vinteren så lang.