©brittarnhild

“Hvilke bøker husker du best fra din barndom?” Vi tok en pause i juleforberedelsene og satt med hver vår kopp te og et fat med småkaker, og kikket ut på fuglene. Terje tenkte seg om, drakk litt te og forsynte seg med en av colakakene som han nettopp hadde bakt. “Tja, jeg husker ikke helt. Det var jo Bobseybarna og Hardyguttene da, og så Stompa! Husker du Stompa? Det var utrolig morsomme bøker. Vi har vel noen av de stående i ei hylle i kjelleren enda, mon tro om barnebarna vil like dem?” Vi pratet litt mer om barnebøkene, jeg mintes Frøken Detektiv, og ikke minst alle de fine Historien om-bøkene. Terje satte fra seg tekoppen, “Og så husker jeg godt at vi som barn, broren min og jeg, ble lest for fra boka om Heidi.”

Jeg husker også godt Heidi, den vesle jenta som bodde hos bestefaren sin oppe i fjellene i Sveits. Den leste jeg som barn mange ganger, den har jeg lest for våre barn, og vi tok en gang med de to yngste, jenter, til Sveits og besøkte “Heidiland”.

Da vi ryddet barndomshjemmet til Terje var det nok jeg som var mest interessert i bøkene, og blant flere skatter fant jeg “Heidi- bøkene” av Johanna Spyri, en innbundet utgave som ble gitt ut av H. Aschehoug & Co i 1930. Nå står den i hylla hos oss, bærer tydelig preg av at den er lest mange ganger, men er fortsatt hel og fin. De to bøkene, Heidi og Heidi får bruk for det hun har lært (begge to er i utgaven vi nå har) kom i 1880 og 1881. Tenk det, det er jammen lenge siden. Hvor mange utgaver som etter hvert har kommet, hvor mange språk den er oversatt til, hvor mange filmer og TV-serier som er laget aner jeg ikke, men i dag, nesten 150 år etter at den ble skrevet, kan den fortsatt leses, både av små og store.

For et par år siden hadde jeg begge bøkene som opplesing på Podcasten min, Britt-Arnhilds verden, et kapittel i hver episode. Det var jammen mange flere enn meg som husket Heidi fra sin barndom og som hadde stor glede av å møte henne igjen.