©brittarnhild

Nok en nasjonaldag er over (snart), i fred i verdens beste land sammen med verdens beste familie. Min aller første 17.mai uten mor. Hun døde 23.mai i fjor. for et år siden var jeg en tur hjemme hos henne mellom barnetoget og middag med familien, seks dager senere døde hun.

Bilde over er fra 1965 (eller 1966). Børge, mor, meg og Frode. Jeg i ny rød kåpe og røde og hvite hansker, Frode i ny hatt som var altfor stor, så mor hadde stappen den full av avispapir så den ikke skulle ramle ned i øynene hans.

I år har vi, som alle de siste årene, feiret på Flatåsen hvor Leander og Milian er med og går i toget. Etterpå er det dagens tale, avspilling av Ja vi elsker, kafeteria og masse leker inne i Flatåshallen.

Så fikk Terje og jeg noen timer hjemme til hvile og forberedelser før hele gjengen kom hit på middag, innherredsodd med is til dessert, og pavlova til kaffen. Og diverse leker ute i hagen. Forball, boccia, erteposespill og det aller morsomste, kaste våte svamper på “klovnen” (ei diger finerplate påmalt en klovn med åpent hull der ansiktet skulle vært. Så er det opp til de modigste å stikke hode gjennom hullet og vente på den våte svampen. Marius og Leander var de tøffe, Milian var mesterkaspter.

Billie, “bonusbarnebarnet” vårt var også med på festen, så klart. Pyntet med 17mai-sløyfe.