©brittarnhild
“Kanskje vi skal møtes på Jamtli museum” skrev Margreth da vi sendte meldinger fram og tilbake i går, “Der er den en tekstilutstilling jeg er sikker på at du kommer til å like. Så kan vi spise lunsj der, og etterpå ta kaffen hjemme hos oss.”
Gjett om jeg likte utstillingen da. Og gjett om jeg kjøpte bok i gavebutikken etterpå. De to kunstnerne Katarina Brieditis og Katarina Evans har i mange år samarbeidet med å lage matter og klær av “skräp” , sånt helt unyttig noe som bare kastes, du vet.
Vi vandret rundt lenge. Mannfolkene pratet om sitt, jeg og Margreth om vårt, delte erfaringer, utvekslet ideer, fikk inspirasjon til kommende prosjekt.
Jeg som sliter med å strikke med mine artrosehender, nå trenger jeg slett ikke slite med pinnene. Jeg kan jo bare klippe av stykker av en utslitt genser og lage de vakreste pulsvarmere.
Eller det vakreste smykket.
Hullete sokker kan bli som nye, eller faktisk enda bedre.
Og en litt kjedelig, slitt genser kan bli rene blomsterenga.
Med ett hørte vi Terje og Pär Ola prate om alle slipsene de har liggende. Kanskje ikke så rart siden de stod og så på dette eventyret av en kjole leget av gamle slips.
Eller denne hane-skulpturen. Gamle slips det også.
Altså, tenk på alt vi kaster og som kan bli både til nye bruksgjenstander og helt unike skatter.
Fram med nål og trå, saks, gamle tekstiler og kreativitet. La oss skape.
